Når alt visner

Det har vært noen underlige dager....Underlig på så mange måter. Det evindelige været har vært underlig, 12-14 grader sent på kvelden har gitt en liten følelse av sommer. En følelse av en tid som har passert og som egentlig ikke passer så godt når vi nå skriver oktober. Tone har alltid syntes at høsten var en trist tid, "for da visner og dør alt", sier hun. Jeg har derimot likt høsten. Fint i fjellet, jakttid, fårikål tid osv..Synes høsten er en tid da man vender tilbake til det vanlige livet igjen. Man kommer inn i rytmen igjen så og si.
Men i år fikk Tone rett. Høsten startet ikke som den skulle. Det fine været vi fikk ble av underordnet betydning. Det ble ikke den gode rytmen i dagene. Vi ble påminnet om at det ikke alltid går slik vi planlegger og forventer at ting skal være. Det ble en tid for ettertenksomhet og minner.